Tekst: Bente Wallander, 12. feb 2025 — Nasjonalt senter for aldring og helse
– Det er utrolig hvor mye én ansatt kan få utrettet ved å jobbe med Montessori et par timer på hver sykehjemsavdeling per uke, sier Carolyn Magnussen ved Montessori Care.
– Montessori-metoden er særlig egnet til bruk i personsentrert omsorg for personer med demens på sykehjem, understreker hun.
Carolyn Magnussen fikk sine første positive erfaringer med Montessori-pedagogikk da hun arbeidet med barn med atferdsvansker i et slumstrøk i USA. – Så flyttet jeg til Norge. Da jeg oppdaget at Montessori ble brukt også her, tok jeg formell utdanning på feltet. Jeg har nå jobbet i mer enn 30 år med denne personsentrerte pedagogikken, forteller hun.
Beboerne kjeder seg i hjel
Hvordan det står til ved mange norske sykehjem, ble Carolyn for alvor klar over etter at hennes svigermor for 15 år siden utviklet demens. Hun testet tre ulike institusjoner – og problemet var det samme overalt.
– Hun var fortsatt fysisk sterk da hun på grunn av sin sykdom måtte flytte inn i en omsorgsinstitusjon. Det gikk imidlertid ikke så lang tid før vi forsto at hun der led under mangelen på aktivitet. Gang på gang sa hun at hun kjedet seg så fælt.
Parkert i et lite stimulerende miljø
Carolyn Magnussen observerte at dette gjaldt de fleste av svigermorens medboere.
– Kanskje gikk de opp og ned gangen to-tre ganger per dag for å spise, men oftest satt de bare helt passive. Ingen tenker på at de trenger noe å se på, holde, gjøre noe med.
– Forskning viser at hvis man over tid befinner seg i et miljø med få farger, lukter og andre stimuli, rammes både hjernevev og kognitive evner.
Montessori for sykehjem og personer med demens
På en kongress i Roma oppdaget Carolyn at det fantes Montessori-pedagogikk også for personer med demens. Hun meldte seg som frivillig ved sykehjemmet Villa Enerhaugen i Oslo, for å teste ut metoden i Norge.
– Jeg tok sertifikatet i forbindelse med at den prisbelønte forfatteren, pedagogen og demensforskeren Jennifer Brush var her i Norge på et Fullbright-stipend. Nå holder jeg selv kurs og workshops med opplæring i filosofien, og vi er i gang med å implementere metoden ved sykehjemmet Furuset hageby, forteller hun.
Hjelp til selvhjelp gir mestring
Et uttrykt mål med Montessori-pedagogikken er å finne løsninger som bidrar til at den enkelte kan hjelpe til og være til nytte i sitt eget bomiljø.
– Lesebevarende aktivitet er et eksempel. Mange beboere kan oppleve mestring hvis miljøet skiltes og det gis skriftlige instruksjoner. Man kan skape steder innenfor en avdeling som har alt man trenger til en aktivitet og som inviterer til aktivitet – her kan man for eksempel invitere til sofareiser eller arbeide med minnebøker.
Omsorgsdetektiver
– Det er så viktig å gi beboerne muligheten til å gjøre noe som engasjerer både kroppen, hjernen og koordinasjon, understreker Carolyn.
– Men for å finne ut hva som kan bidra til den enkeltes verdighet, må helse- og omsorgsarbeidere oppfordres til å drive litt detektivvirksomhet: «Hvilken liten jobb kan vi be om hjelp til, som vi kan takke dem for å ha utført?» «Kunne du hjelpe meg med å….?»
– Eksempler på svar kan være å tørke av bordet etter at man har spist, eller å dekke på til et måltid. Slik hjelper vi dem med å mestre, sier hun.
Må kaste ut flere agn
Eldre og personer med demens kan jobbe lenge med aktiviteter de blir interesserte i. «Kan du hjelpe meg med å sortere disse trekantene etter farge?» er for eksempel et enkelt spørsmål. Vi vet aldri hvilke ressurser som sitter igjen hos beboerne – det er viktig å kaste ut noen agn for å se hva som gir resonans.
– Å telle er nesten som å synge. Det aktiviserer forskjellige deler av hjernen. Spill med tall kan gi mange utrolig mye glede og mestringsfølelse. Det er også viktig å stimulere sansene og invitere til bevegelse. Å skape glede er målet.
Noe å snakke om
– Flaggkort er et annet eksempel – nordmenn er gode på europeiske flagg. Det sitter i minnet, og når de husker dette opplever de mestring. Det gjelder å finne portalen inn til personer med demens. Slike aktiviteter skaper også en kulturforandring.
– Personer med demens har ofte vanskelig for å kommunisere godt med hverandre. Med disse verktøyene får de noe å snakke om og rundt. Det viktige er at alle skal få være engasjert på det nivået de er.
Bruke kjente gjenstander
– Mynter er et annet eksempel. De kan sorteres etter hvor de er fra, hvilket årstall de er preget eller hvilket materiale de er laget av. Jeg husker en kvinne på 100 år som var nesten blind. Ved å få muligheten til å putte mynter i en boks fant hun en portal inn til seg selv. Det ble for henne en meningsfull og engasjerende aktivitet.
– Man kan finne aktuelle gjenstander på et loppemarked. For en kvinne med sterk afasi – nærmest uten språk – var det mest interessante lyden: klikket som kunne høres når hun åpnet og lukket en liten pung. Etter å ha åpnet og lukket den igjen en stund så hun opp på meg og sa «Fine!»
Tips og kunnskap
– Alle snakker jo om personsentrert omsorg – med denne metoden får personalet tips og kunnskap om hva de konkret kan gjøre, sier Carolyn.
– Ta som et eksempel spillet «Hva liker du best». Når vi spiller det, opplever vi at alle plutselig er på samme nivå – beboere og ansatte kan besvare de samme spørsmålene og finner noe å snakke og samles om. Det er mye lettere å ha samvær over noe enn bare å sitte der.
Vil engasjere pårørende og politikere
– Vi vet at antallet personer med demens øker, både i Norge og verden for øvrig. Hjernen er en del av kroppen vår, og bare fordi et menneske har demens kan vi ikke la dem være helt uten aktivitet og stimulans, sier Carolyn.
– Vi må snakke med politikerne, ikke minst om behovet for aktivitører. De pårørende må også samle seg. Montessori-materialet er genialt når det gjelder å finne nøkkelen inn til kontakt med den enkelte pasient – det representerer temaer som har med selve livet å gjøre, avslutter Carolyn.